Kronikk: Organisert næringsutviklingsarbeid i lokalsamfunnet
onsdag 05. mars 2008 02:00
Forsker Lars Rønning har skrevet en kronikk fra en case studie Nordlandsforskning har gjort i Folldal, Hedmark. Kronikken har stått på trykk både i lokale aviser, Arbeidets Rett og Østlendingen.Næringsutvikling bidrar til bygdeutvikling ved at det skapes arbeidsplasser og grunnlag for bosetting i bygda. Politisk stimuleres næringsutvikling ved å tilføre manglende ressurser som er nødvendig for å starte ny næringsvirksomhet – eksempelvis finansielle ressurser gjennom tilskudd og lån, og menneskelige ressurser gjennom etablereropplæring. Vi vet også at sosiale ressurser er en viktig faktor som påvirker evnen til å starte ny næringsvirksomhet. Dette er nettverk, relasjoner samt holdninger til næringsutvikling i lokalsamfunnet. I denne kronikken fokuseres det på hvordan lokale nettverk med fokus på næringsutvikling kan være en effektiv drivkraft for å skape ny næringsvirksomhet. Dette undersøkes ved å se nærmere på årsaker til at man i grenda Grimsbu i Folldal har lykkes med næringsutvikling gjennom lokal nettverksorganisering.
Grimsbu Gard og Grendeutvikling (GGG) er eksempel på en organisasjon som har fremmet lokal nettverksbygging med en målsetting om at dette skal gi grunnlag for næringsutvikling. Nordlandsforskning har studert GGG som et ledd i prosjektet Innovative Bygdemiljø hvor det er satt søkelys på enkeltpersoner, prosjekter og organisasjoner som med et samfunnsperspektiv og engasjement bidrar til utvikling i lokalsamfunnet. GGG ble etablert etter initiativ lokalt hvor man så behovet for å arbeide sammen for å skape utvikling i grenda. Siden starten i 2002 har GGG engasjert en stor del av befolkningen i Grimsbu gjennom å skape en sosial møteplass for uformelle samtaler, lufting av nye ideer og mer målrettet arbeid for å utvikle ny næringsvirksomhet på utvalgte områder. Dette har bidratt til at grenda kan notere en rekke nye næringsvirksomheter, og flere prosjekter under planlegging. Dette er næringsutvikling med gode resultater.
Vi kan lære flere ting av initiativet og arbeidet i GGG:
(1) Eksempelet fra Grimsbu viser at sosiale ressurser er en viktig faktor som kan utløse ny næringsaktivitet. Gjennom GGG har det blitt mobilisert sosiale ressurser ved at folk møtes og kan utveksle informasjon og kompetanse fra ulike hold. Dette har generert nye ideer til næringsvirksomhet. Det sosiale nettverket har videre vært utgangspunkt for samarbeid om utviklingen av nye næringsområder og konkrete virksomheter der ulike personer har bidratt med ulik kompetanse så vel som andre ressurser.
(2) En sosial ressurs er også holdninger i lokalsamfunnet som er positive til ny næringsvirksomhet og som aktivt støtter de som forsøker å starte noe nytt. Dette utgjør motsatsen til den velkjente Janteloven som undertrykker etablerere med foretningsideer. Som det ble framhevet i GGG: ”Det er mye å vinne på å snakke med hverandre i stedet for om hverandre”, og gjennom mobilisering for næringsutvikling har GGG skapt den positive støtten som kan være avgjørende for at potensielle etablerere tar skrittet og satser.
(3) Vi kan videre lære at utvikling av sosiale ressurser kan være en effektiv form for næringsutvikling sammenlignet med andre tiltak. Årsaken til dette er at relativt små ressurser til nettverksbygging kan bidra til å mobilisere bruken av andre ressurser som ligger latent, men som ikke utnyttes. For eksempel, fordi ideene mangler, samarbeidet som kan muliggjøre ideene mangler, eller på grunn av negative holdninger til nyskaping.
(4) GGG indikerer også at næringsutvikling gjennom mobilisering av sosiale ressurser, krever nettverk som har næringsutvikling som målsetting. Andre sosiale møteplasser kan være viktig, men spørsmålet er om dette er nok til at sosiale ressurser kan mobiliseres også til næringsutvikling. Barnehage, skole, nærbutikk og fritidsaktiviteter som idrett og musikk utgjør viktige funksjoner i lokalsamfunnet og blir sett på som viktige sosiale møteplasser der informasjon og ideer kan utveksles. Den positive utviklinga mht næringsutvikling i Grimsbu gjennom GGG, viser imidlertid behovet for et nettverk der næringsutvikling står i fokus.
(5) Som et siste punkt må betydningen av lokalt initiativ og forankring trekkes fram. GGG har blitt initiert og drevet lokalt. Lokalkunnskapen gjorde at fokuset kunne rettes mot aktuelle utfordringer og muligheter for lokalsamfunnet. Dette har gjort det lettere å skape et bredt engasjement der mange er med og opplever eierskap til organisasjonen. Dette skaper igjen større forpliktelse til å drive utviklingsprosessene og oppnå resultater.
Spørsmålet som naturlig kan reises etter å ha sett de vellykkede resultatene av GGG, er om enhver bygd eller grend bør ha sitt eget næringsutviklingsnettverk. Som svar på dette viser punktene 1 til 3 betydningen av sosiale ressurser i arbeidet med næringsutvikling. Punkt 4 illustrerer at sosiale ressurser ikke uten videre mobiliseres til næringsutvikling selv om folk har arenaer for å møtes. På samme måte som utvikling av idrett og musikk krever egne organisasjoner med fokus på disse aktivitetene, vil også tilsvarende organisering med fokus på næringsutvikling gi bedre resultater på det området. Forutsetningen for en slik tanke er at næringsutvikling sees på som samhandling som også kan gjøres lokalt. Det betyr ikke at enhver næringsvirksomhet skal starte som et samarbeid. Det kan like gjerne bety at folk utvikler ideer og nye næringsområder i fellesskap for deretter å starte selvstendige virksomheter.
Punkt 5 viser imidlertid at initiativet må komme fra lokale krefter som ser utfordringene og mulighetene i lokalsamfunnet. Disse kan på ulike måter støttes av kommunale og regionale utviklingsaktører, men uten det lokale initiativet og evnen til å skape et bredt engasjement, vil det være vanskelig å mobilisere sosiale ressurser som kan utløse næringsaktivitet slik det har blitt gjort i Grimsbu.
