Kronikk: Kommunestruktur i Salten: Mens vi venter på storebror
onsdag 21. juli 2010 11:17
Så usant og urettferdig det enn måtte være; kommuner er kanskje ikke det folk flest forstår som effektive organisasjoner. Kravet til effektive kommuner er ikke desto mindre en realitet. Dette er også viktig når kommunestruktur debatteres; dagens kommuneinndeling er ineffektiv og lite rasjonell, hevdes det. Dette skriver forsker Arild Gjertsen om i denne kronikken.
Debatten føres også i Salten. Den kan kort oppsummeres slik: Sørfold teller kraftpengene sine og sier nei, og atter nei, et synspunkt Beiarn kan sympatisere med. Saltdal føler et generelt ubehag med debatten, mens Steigen og Hamarøy ikke synes at et regionalt ekteskap kan gjøre det mer ubehagelig enn det allerede er. Meløy er jo halvt Helgeland, og hva Gildeskål mener vet de ikke helt selv. Fauske, derimot, har jo i den senere tid framstått som regionens store flørt. Men hva mener storebror Bodø?
Det er ingen overdrivelse å hevde at endringer i Saltens kommunestruktur i stor grad vil avhenge av hvilken posisjon Bodø inntar. Bodøs signaler er imidlertid ikke lette å dekode, til tross for at Bodø har ferske erfaringer når det gjelder sammenslåing med Skjerstad – et tilsynelatende vellykket prosjekt. Spørsmålet er hvorfor ikke Bodø framstår som en mer dynamisk og ledende aktør i debatten.
Sammenligner vi med Skjerstad-innlemmelsen er forklaringen åpenbar; et stor-Salten som involverer Bodø er en langt mer kompleks kabal, nær sagt uavhengig av hvilke konstellasjoner man ser for seg. Dessuten har andre Salten-kommuner kanskje mer å vinne på en sammenslåing enn Bodø, i alle fall på kort sikt. I tilfellet Skjerstad var denne ubalansen i nytte begrenset og håndterlig.
Dette peker på en mer prinsipiell forklaring som ikke bare har gyldighet for Salten: effektivitetsretorikken som omgir debatten om kommunegrenser er forbundet med usikkerhet. Og den støter an mot andre verdier som kommunene skal ivareta.
For effektivitet kan være så mangt. Større kommuner gir stordriftsfordeler, hevder tilhengerne av kommunesammenslåinger (selv om forskning ikke gir dem entydig støtte). Men effektivitet handler også om innhold og kvalitet i de tjenestene kommunene skal levere, noe som ikke nødvendigvis harmonerer med kostnadseffektive tilpasninger. I tillegg er kommunene også arenaer for politikk og samfunnsengasjement. Og noen vil hevde at lokaldemokratiet lider når kommuner slås sammen; større kommuner skaper større avstand mellom befolkningen og de som fatter beslutninger på vegne av dem.
Slike motsetninger gjør det vanskelig å ta stilling til endring av kommunegrenser. Bodøs rolle i dette bildet kan selvsagt tenkes å være den uegennyttige storebroren som øser av sin kompetanse, erfaring og sine økonomiske ressurser til regionens beste. Rent bortsett fra at et slikt perspektiv indirekte antyder at Bodøs nabokommuner preges av elendighet (noe som rett og slett ikke er sant) overser det Bodøs egeninteresser i en tenkt ny kommunestruktur.
Hva disse interessene består i er altså uklart. Eventuelle fordeler knyttet til stordrift i tjenestetilbudet er kanskje et argument for Salten-regionen som sådan, men neppe for Bodø isolert sett. Men det finnes ett argument som burde fange Bodøs interesse.
For hvor stor er egentlig storebror? Både på nasjonal- og landsdelsplan finnes det åpenbart andre og større brødre. Salten-regionen sett under ett representerer imidlertid et betydelig tyngdepunkt, og er befolkningsmessig størst av alle regionale samarbeidskonstellasjoner i landsdelen. Og selv om man ikke skal overdrive betydningen av kjøttvekt, vil et samlet Salten trolig stå bedre rustet for de utfordringene som et stadig sterkere fokus på landsdelen medfører. Hva man for øvrig måtte mene om petroleumsaktivitet i nord, regjeringas nordområdesatsing eller lokalisering av statlige etater, er det selvsagt naivt å tro at slike spørsmål ikke impliserer konkurranse. Her er ikke Bodø storebror nok til å overse betydningen av allianser.
En sterkere Salten-allianse forutsetter ikke nødvendigvis endring av kommunegrenser. Men det forutsetter at Bodø ikke nøyer seg med fine formuleringer i næringsplanene sine, og at man leder an i debatten om Salten. Vi venter. Til syvende og sist handler dette om evnen til reelt å påvirke kommunens – og regionens – framtidige utvikling.
