Kronikk: Høsten er kommet og norsk lammekjøtt er satt på menyen
mandag 26. oktober 2009 02:00
Forsker Ingrid Roaldsen har skrevet innlegg til Avisa Nordlands "invitert" spalte om norsk lammekjøtt på menyen.
”Årets ferske lam er ankommet!” står det å lese på plakater utenfor mange av landets dagligvareforretninger nå i disse dager. Høsten og tiden frem mot jul er gode tider for norsk lammekjøtt, enten i form av fårikål og lammestek av årets ferske lam, eller som pålegg i form av lammerull, for ikke å glemme julemiddagens pinnekjøtt. Norsk lammekjøtt har de senere årene fått stor anerkjennelse fra så vel forbrukere som internasjonale kjøkkensjefer. Norsk lam har som sådan også vært et av hovedråstoffene for kjøkkensjefene som har deltatt i konkurransen Bocuse D’Or. Utvikling av nye produkter basert på norsk lammekjøtt som råstoff, har gått i retning av spesialiserte, høykvalitetsprodukter med utgangspunkt i tradisjonelle oppskrifter, ofte håndlagede produkter, fremstilt på den ”gode gamle måten”. Dette er en utvikling som langt på vei imøtekommer kvalitetsbevisste norske forbrukere som gjerne betaler litt ekstra for denne smaksopplevelsen.
I det tverrfaglige prosjektet ”Arktisk lammekjøtt – konkurransefortrinn i et nasjonalt og et internasjonalt marked” søker forskere fra Nordlandsforskning, Bioforsk Nord, Nofima Mat og Handelshøgskolen i Bodø, sammen med Nortura, Thulefjord, Aron Mat as og Voss Kjøttindustri å undersøke om norske lam er av en særegen kvalitet, som følge av de påvirkninger det nordlige klima har på beiteforholdene til lammene. I tillegg undersøkes markedsforholdene i Norge og i Italia, samt en kartlegging av bedriftenes strategier og konkurransefortrinn forbundet med produkter av norsk lammekjøtt.
Som forbrukere er vi ofte uvitende om hva som skjer i kulissene bak produksjonen av høykvalitetsprodukter av norsk lammekjøtt ofte i form av små nisjeprodukter, og hvilke konsekvenser denne typen spesialproduksjon får fra ”jord til bord” i den etablerte verdikjeden av lammekjøtt. I butikkhyllene ser vi kanskje at produktene er av en spesiell opprinnelse, slik som Lofotlam eller Lyngenlam, at produktene har en mer iøynefallende forpakning, gjerne med en annen farge enn hva som er vanlig for kjøttprodukter generelt, og kanskje har produktet fått et merke som indikerer at dette er et prisvinnende spesialprodukt.
Undersøkelser som Nordlandsforskning har gjennomført har vist at hvert enkelt ledd i verdikjeden; bonden, slakteriet, bearbeidingssiden, salg og markedsføring, og eksport, må alle gjøre en ekstra innsats for at forbrukerne skal kunne finne igjen den gode norske kvaliteten i produktene som presenteres i butikkhyllene. Bonden må gjerne føre ekstra tilsyn med dyrene, samt være ekstra omhyggelig med sortering og merking av dyrene før de sendes til slakteriet. Ettersom spesialitetsproduktene krever spesielle retningslinjer, forsøker slakteriene å holde disse adskilt fra den ordinære varestrømmen ved at slakting foregår på egne lokaliteter eller på gitte tidspunkt. I bearbeidingsleddet satses det på håndverk av høy kvalitet med fokus på tradisjonelle oppskrifter og metoder for å bevare den gode smaken. Salgs- og markedssiden ser til at produktene presenteres best mulig og at de skiller seg ut som nettopp noe spesielt blant de ordinære produktene. Og skulle det være lam til overs er italienerne mer enn villig til å sette norsk lam på menyen.
Tilpasningene nevnt ovenfor og flere til, har en kostnad som gjenspeiles i en høyere pris på produktene. Ettersom vi nå vet at det kreves en ekstra innsats blant de som medvirker til at vi har tilgang på norsk lammekjøtt i verdensklasse og spesialprodukter av dette råstoffet, må vi lettere kunne akseptere at vi som forbrukere må betale litt ekstra for nettopp å få det lille ekstra. Kanskje kan dette være noe å ta med seg inn i praten rundt middagsbordet.
